Kostnadene for å eie et kredittkort kan bli alt fra dyrt, til helt gratis. Det avhenger av hvilket kort du har, og hvordan du bruker det. Her får du oversikten over hva du må kjenne til.

Smart bruk = kostnadsfritt

Før vi tar for oss de potensielle kostnadene, gir vi deg oppskriften på hvordan et kredittkort blir helt gratis å bruke. Både i dagspressen og på økonomisider på internett, omtales dette som regel som ”smart bruk”. Her er huskelisten:

  • Velg et kort uten årsavgift
  • Ta aldri ut kontanter med kredittkort
  • Betal alltid hele regninga for benyttet kreditt innen forfall
  • Pass på å ikke overtrekke kreditten

Du kan også spare penger med smart bruk

I tillegg til å bruke kortet smart, lønner det seg å velge kredittkort som gir deg fordeler. Her er det store forskjeller ute og går, alt ettersom hvilket kort du velger. Sett deg inn i hva kortene byr på, og velg i forhold til hva du normalt bruker penger på. Her er de vanligste elementene i de ulike fordelsprogrammene:

  • Faste rabatter – Unike rabatter som gis på spesifikke salgssteder når du betaler med kortet. Som regel ingen beløpsgrenser.
  • Cashback – Penger tilbake når du har betalt med kortet. Som regel begrenset til 200 til 300 kroner per måned, og 2000 til 3000 kroner per år.
  • Gratis forsikring – Det vanligste er reiseforsikring. Noen kort gir gratis egenandelsforsikring for leiebil, kjøpsforsikring, eller forsikring mot ID-tyveri.

Resten av artikkelen viser deg når et kredittkort koster deg penger, og hva kostnadene kan bli.

Har kortet årsavgift?

Det finnes noen få kredittkort i Norge som har årsavgift. Et godt eksempel er de tre kredittkortene som utstedes i samarbeid mellom SAS og American Express. Kortene gir adgang til lounger på flyplasser, samt andre unike fordeler for reisende. For noen er denne aksessen verdt årsavgiften.

Nesten alle andre kredittkort er uten årsavgift. Det betyr at det koster null å eie og bruke kortene, så lenge du unngår renter og gebyrer.

Renteberegning når du betaler for varer eller tjenester

Når vi snakker om renter for benyttet kreditt, må vi skille mellom kjøp av varer og tjenester, versus uttak av kontanter. Kjøper du for eksempel en støvsuger, eller betaler for en flybillett, slipper du rentene i en viss periode. Rentefritaket varierer mellom 45 og 52 dager, avhengig av hvilket kort du har. Betaler du hele den benyttede kreditten innenfor den rentefrie perioden som gjelder for ditt kort, unngår du alle rentekostnader.

Når rentene løper

Om du ikke betalte hele den utestående saldoen ved forfall, er det vanlig at kredittselskapet beregner renter fra den datoen transaksjonen fant sted. Noen beregner renter for hele beløpet, selv om du har betalt deler av kreditten. Andre beregner kun for den delen som gjenstår.

Betaler du derimot innen forfall (som naturlig nok er innenfor den rentefrie perioden), har du i prinsippet fått et gratis kortidslån.

Renter for kontantuttak

Tar du ut kontanter får du ingen rentefritak. Da beregnes det renter dra uttaksdatoen. Husk at som kontantuttak regnes følgende:

  • Uttak fra minibank
  • Uttak fra skranke i bank
  • Betaling av regninger
  • Overførsel av kontanter til konto
  • Betaling på Posten

Vanlige rentenivåer

De laveste rentene du finner på kredittkort ligger rundt 15%-17% per år. Kortene med de høyeste rentene kan ligge opp mot 35%. De få kortene som har årsavgift kan ha høyere effektiv rente enn dette, dersom kreditten som brukes er lav. Dette fordi da tas med i de effektive rentene, som naturligvis blir høye når årsavgiften utgjør en større andel av totalkostnadene.

Gebyrer for bruk av kredittkort

Eventuelle gebyrer kommer an på både kredittkortselskapet, og hvordan du bruker kortet. Det finnes nesten ingen kort som krever gebyr for kjøp av varer eller tjenester, uansett hvor i verden kjøpet skjer.

Her er de vanligste gebyrene du kan komme bort i ved normal bruk:

  • Årsavgift – Årsavgift er en form for gebyr som veldig få kort krever.
  • Fakturagebyr – Ligger ofte rundt 40 kroner. Du unngår vanligvis dette ved å motta elektronisk faktura.
  • Uttak av kontanter i Norge – Ligger ofte på rundt 40 kroner.
  • Uttak av kontanter i utlandet – Ligger ofte på rundt 40 kroner, pluss en prosentsats av summen du tar ut (normalt 1% til 3%).

Det finnes flere kort som er gebyrfrie når du tar ut kontanter. Noen av disse kan ha gebyr for uttak i Norge, men gebyrfritt i utlandet, eller omvendt.

Merk deg at om du tar ut kontanter fra for eksempel en minibank i utlandet, kan det hende finansselskapet som eier minibanken tar gebyr.

I tillegg er det noen situasjoner der kredittkortselskapet tar gebyr for ekstratjenester. Her er de vanligste:

  • Utstedelse av nytt kort – Noen selskap gir deg nytt kort gratis om du mister det eller lignende, mens andre tar gebyr.
  • Overførsel av nødkontanter – Noen kortselskap kan gi deg ekstra kreditt ved nødsituasjoner (typisk på reise i utlandet). Gebyret for dette er ofte høyt, for eksempel 750 kroner.
  • Overtrekksgebyr – Om du får overtrekk på kredittrammen tas det gjerne gebyr på mellom 100 og 200 kroner.
  • Purregebyr – Kortselskapene følger gjeldende satser som fastsettes av myndighetene.
  • Utvidelse av kredittramme – Noen kortselskap krever et gebyr dersom du søker om, og får innvilget, økt kredittramme. Gebyret er normalt på mellom 100 og 300 kroner.

Valutapåslag for bruk i utlandet

Tar du ut kontanter i utlandet betaler du alltid et såkalt valutapåslag. Satsene er normalt mellom 1,5% og 3% av summen du tok ut. Gebyret er fordi banken vil sikre seg mot at de taper på vekslingskursen. Totalt sett blir uttak av kontanter i utlandet en ganske dyr affære, fordi det belastes renter fra første dag, og du må i tillegg betale valutapåslag og uttaksgebyr. Er du riktig uheldig kommer det et uttaksgebyr fra den lokale banken på toppen.